Tallahassee.

Der var nedoverbakker. Der var oppoverbakker. Og det var noe jeg ikke hadde sett på en god stund. Nesten ett år, faktisk. Det føltes faktisk godt å ikke se mil etter mill av veien foran deg, selv om det høres veldig rart ut. Jeg tror det er ei greie du må oppleve for å skjønne. Men banen var fin. Banen var veldig fin. Colleget var veldig fint. Og like stort som hjemstedet i Norge. Tjue tusen studenter var det, og det var et lite college. Det var usannsynlig varmt - nærmere førti grader, som fortalt tidligere. Luftfuktigheten var lavere, og det var bare plagsomt varmt. Tampa virker nesten kjølig, med sine 35 grader og 80% luftfuktighet eller hva det nå er. Jeg badet i ferskvann. Det har jeg heller ikke gjort på nesten ett år. Det var herlig kaldt. Kaldt i betydningen at jeg for første gang kjente forskjell på vanntemperatur og lufttemperatur. Det var forfriskende, og jeg hadde glemt hvorfor jeg liker ferskvann bedre enn saltvann. Der var også et stupetårn, som vist på bildet der. Bare at det ble brukt til hopping. Hopping, og mine første saltoer i år. Kanskje jeg begynner å turne igjen ved siden av friidretten, gitt.