Irritasjonsmomenter.

- USB-kabler som på mystisk vis forsvant ubemerket for over ett år siden, som jeg nå trenger sårt.
- Snudd døgnrytme og dundrende hode.
- Rosabloggere, i all deres prakt. Hvorfor vekker dere et ørlite ønske om å være som dere, om så bare for å passe inn i mengden for noen få øyeblikk?
- De velkjente, stabile og trygge menneskene som helt plutselig snur ryggen og den kalde skulderen til. Det gjør deg ikke kul eller mer attraktiv, det er bare veldig irriterende. Just stop it already.
- Spydsko som er en størrelse for store, enda jeg spesifikt sa at jeg ikke trengte større plass. Jeg kjenner da mine egne bein best selv!
- Den jævla USB-kabelen som jeg trenger , for jeg har endelig fått rumpa i gir og knipset et bilde eller to. Men det spiller jo ingen rolle, for jeg får dem ikke over på PCen. Og derfor kan jeg ikke fortelle dere om alle de fantastiske tingene jeg gleder meg over, som gjør meg hoppende glad, og som gjør at livet er herlig. Kan noen slå meg i hodet med en stekepanne?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar