Det er slik det skal være.

Det er behagelig varmt og tørt i lufta, slik god, norsk sommer er - sola steiker, men i skyggene er det svalt. Fuglekvitter blander seg med Oslos døsige ettermiddagstrafikk. Rushtida er over; det er ingen kone og barn, kjæreste eller samboer rekke hjem til; alle har god tid. Det er slik det skal være. Startnummeret er hentet, det ligger i bagen sammen med fire sikkerhetsnåler og en sølvfarget frisbee på 1009 gram. Det klirrer i hekkene når ildsjelene tar dem ut og plasserer dem  på rekke og rad i følge merkene på det gloheite, røde tartandekket. Det er slik det skal være. Avslappede stemmer snakker rolig sammen mens de jogger eller varmer opp, raske steg forsvinner bortover i nordre sving.

Klokka er 17:45, det er enda tre kvarter til jeg skal inn i diskosringen, og i skyggen sitter jeg og hører på freden som ligger over den ellers så hektiske Bislett stadion. Vinden er god, jevn motvind, og ting er akkurat slik de skal være.