Kontraster.

Jeg har vært i Norges fineste sommerby og opplevd ekte sørlandssommer. På samme helgen har jeg også opplevd Norges dårligste vær, og funnet ut at Norges fineste sommerby også er den verste. Bergen er fin i forhold til Kristiansand når det regner. Jeg har kommet på 4. plass i kule i jrNM, og overrasket meg selv, trener og familie med pers i både kule og spyd - som jeg bare skulle "slenge meg med i". Stevnet hadde vært det beste i sesongen hittil hvis jeg hadde fått til diskos i tillegg, men dommere, sektorer og hårfin feilkoordinering gjorde at diskos ble stevnets flopp. Og siden jeg først har vært inne på det fantastisk dårlige været har jeg lov til å si; 3 cm vannplaning i ringen er ikke akkurat ideelt. Men jeg skal ikke klage, to perser i de dårligste øvelsene er jo ikke dårlig. Det eneste som er irriterende er at det ikke var mer enn drøye tretti centimeter til pallplassering. Det hadde vært dødskult, men det kommer alltids flere stevner.

Jeg har vært i byen jeg hater mest av alle - hjembyen Oslo. Jeg hater nesten alt ved Olso: bygningene, veiene, bilene, stemningen, luktene, lydene, bråket, den tunge lufta. Det meste. Det eneste jeg ikke hater ved Oslo er de menneskene som ser snille ut, Akershus festning, Aker brygge og den bymagien som bare finnes i Oslo sent på kvelden. Det er stort sett grunnene til at jeg gidder å dra meg ned til hovedstaden vår en og annen gang. Vel, Bislett må nesten nevnes her, som eneste grunn til å dra dit jevnlig.

Jeg har spilt volleyball med fine mennesker. Jeg har hørt på bra musikk og lest mange bra bøker. Jeg har brukt enda mer tid på friidrettsbanen, og sett at de har begynt bygging av tribuner ( de begynner vel litt i feil ende, jeg mener, kan jo være fint å ha noe å se på i første omgang? En bane, for eksempel? Hva vet vel jeg..)! Jeg har ikke snakket med mennesker som ligger rimelig lavt i poengene, men heller gått tur med hunden og enda et fint menneske til langt på natt, og møtt mennesker jeg ikke forventet å møte på joggetur midt i skogen.

Jeg har fått vite hvilke klasse jeg skal gå i. Jeg har i løpet av skolegangen gått i både klasse A, B og C, så nå var det på tide at jeg begynte i klasse D. Jeg har selvfølgelig brukt kvelden på å finne ut hvem jeg skal gå i klasse med, og hvilke lærere jeg kommer til å få, samt prøvd å plukke opp hint og triks fra eldre elever. Som for eksempel å følge strømmen, hvis jeg er usikker på hvor jeg skal. Jeg gleder meg til skolestart, faktisk. 

Så egentlig kan jeg jo ikke klage i det hele tatt.