Skolebytte.

Jeg skulle her ha fortalt dere om hvordan det er å se kjente fjes i hver eneste trapp, hele veien opp til den nyoppussede fjerdeetasjen. Jeg skulle ha nevnt hvor overfylt treningsrommet alltid er, og at ei jente i lab'en ikke var hverdagskost. Jeg skulle fortalt dere om toppidrettstimer, treningslogger, lunsjpauser, arbeidstimer, timer med og uten lærere og nye pcer og bøker. Jeg skulle ha fortalt dere om tryggheten i å alltid ha et kjent fjes, enten på min egen alder eller eldre, i nærheten, og jeg skulle beskrevet den tilbakelente atmosfæren på Bjertnes. Ikke minst skulle jeg nevnt hvor deilig det er med kort vei til skolen, samt treningsbanen. Det kommer jeg ikke til å gjøre.

I stedet skal jeg fortelle dere om hvordan det er å stå opp klokken 06:15 og ta den grønne ekspressbussen mot Skøyen, og om hvordan det er å bytte rundt på hektiske og overfylte busser i Oslo. Jeg skal fortelle dere om å ufrivillig havne i fremmede menneskers intimsoner. Jeg skal fortelle dere om enda en fire etasjers-skole, men en skole der jeg møter fremmede mennesker i trappene. Om hvordan det er å plutselig gå på skole i byen jeg sa til meg selv jeg aldri skulle studere i, men som jeg etterhvert har begynt å like. Om hvordan jeg ikke kom inn, men kom inn allikevel. Om hvor fantastisk dyktige lærere jeg har fått, som legger opp undervisningen akkurat slik jeg ønsker den skal legges opp. Jeg skal fortelle dere om hvor surrete det hele var, hvorvidt jeg kom inn eller ikke, og om at jeg plutselig går rundt med t-skjorte det står "Wang Toppidrett" på. Og alt dette på under 24 timer.