Nærmeste fremtid og langt uti der.

Mamma og pappa diskuterer sommeren og neste år, og jeg kjenner forventningene spre seg med en gang. Jeg gleder meg, det blir en flott opplevelse, og jeg lærer mye. Ett år i USA, hvor sykt er ikke det, sånn egentlig? Å bo i Florida ett år, gå på amerikansk skole og bli kjent med nye mennesker... Joda, det skal jeg nok overleve. Engelsken min kommer til å bli mye bedre, og jeg lærer om en ny kultur og en ny måte å leve på (eller no' sånt). Jeg gleder meg til å bo et år uten en 9 måneders kald periode og en 3 måneders noenlunde varm, men heller en 12 måneders lang periode med over gjennomsnittet varm temperatur hele året. Alt er egentlig bare positivt, det er få ulemper ved å få ha ett års ferie, for å være ærlig.
Men allikevel får jeg en kjempeklump i magen når jeg tenker på at det bare er 5 uker igjen til sommerferien. Bare 5 uker. Det virker ikke så lenge siden vi satt ved middagsbordet og diskuterte om dette var aktuelt å gjøre, en gang på sensommeren i fjor. 5 uker... Hvor ble det av tiden jeg skulle bruke på å påvirke vennene mine nok til at de ikke glemmer meg? Jeg tror jeg skulle ha forberedt meg, men jeg har på en måte skjøvet det forover. Men det er jo ikke mulig lenger, når det er tegn på en forandring overalt. Hjelphjelphjelp, stopp tiden anyone, gi meg mer tid til å gjøre alt jeg egentlig skulle gjøre, stopp tiden så det ikke blir noen fæl siste skoledag når jeg må si ha det til alle de mange folkene jeg har blitt så inderlig glad i i løpet av dette skoleåret og alle andre år. Det er en ting som er sykt, hvor mange folk jeg har blitt glad i, i løpet av et kort skoleår. Folk jeg aldri hadde hørt om og aldri sett før ungdomsskolen er nå mine beste venner, på flere trinn. Og en del av dem forsvinner sammen med meg, bare til andre skoler og kommer ikke tilbake, slik jeg gjør. Ja, jeg har tenkt på det i det siste, hvor mye jeg gruer meg til å måtte reise fra vennene (kanskje derfor jeg har vært mer lost enn vanlig). Det er det eneste jeg gruer meg til, ellers er det ingenting annet som hindrer meg i å være hoppende glad. :D
Jeg trenger en reddende engel som kan gi meg en klem og si at alt kommer til å gå bra.

Jeg er glad i dag. Og har dårlig tid.

Nå har jeg egentlig veldig dårlig tid, så det blir litt kort. Please forgive me. Jeg har vært på skolen i dag, hvor det i korte trekk var opp og ned fra megadown til megahappy. Jeg har hatt gym, og ikke hatt 12 minuttern. Det er megaYAY!, for jeg liker virkelig ikke å løpe i 12 minutter, bare for å løpe. Jeg er mer sprinter. Megadown når jeg var irritert og pissed i en random time, fordi klassen var teit. Megahappy fordi klassen var kjempekos i en annen random time. På bussen diskuterte D og M diverse lærere i badedrakter og Gud vet hva, mens Kaisa lo og prøvde å stenge bildene ute av hodet. Uffuffuff. Kjøpte Death Note til MK, fordi jeg er snill (og fordi det er nest siste bok og kjempespennende). Hadde jeg ikke kjøpt boka til henne, hadde hun vel krepert på gulvet. Stakkars lille. Stavtrening i kveldingen, just as always. Komme hjem og ødelegge det sunne imaget med pizza. OK, men fettete. Jeg er snål, kill me. Nå har jeg snakket med Emil, en kul dude fra leirskolen. Skulle si at han var i godt humør i dag, akkurat som jeg. Selv om jeg skal på Holm i morra. Føøøøkk. Noen av dere biker-guys som vil kidnappe meg fra halv ni til fem over to? Jaja. Me bloggas i morra. :)

Jenta i conversene.

Siden størsteparten av Norges bloggere sikkert begynner innlegget sitt med overskriften "17. mai" eller lignende, så bestemte jeg for å prøve å være original. Men det ga jeg opp. GRATULERER MED DAGEN! Håper alle har hatt en like bra dag som jeg har. Jeg begynte dagen med å stå opp (of course), og så på lillesøster gå i barnetoget ned til barneskolen. Egentlig er det litt synd at ungdomsskolen ikke har noe arrangement på 17. mai, men på den andre siden var det deilig å slippe å gå i tog, og å kunne se på i stedet. Vel nede møtte jeg på Martine, Martine, Camilla, Vilde og Ida, og endte opp med å henge rundt med dem resten av dagen. Selvfølgelig endte det opp med mye bilder, mye latter og mye moro. Fint vær, sol og varmt i år, i forhold til i fjor da det snødde, blåste sidelengs og var rett og slett jævlig. Igjen tror jeg jeg lar bildene snakke for seg selv. Senere på dagen fant vi ut at vi skulle dra på tivoli. I samlet tropp toget vi ned til Lillestrøm, og det ble en del bilder der også. Morsomme greier, det der. Blant annet fant Martine og jeg ut at vi skulle dele en kjærlighet, vi loket litt rundt og da vi skulle gå, fant Camilla ut at hun hadde mistet mobilen sin. Egentlig hadde hun ikke det, den hadde falt ned mellom bilsetene. Det var bra at hun fant den igjen. (:
Dagens outfit var forresten lilla tunika/kjole-thingy, grå tights og elskbare converse. Heller å gå med de enn å snuble rundt på høye hæler. Og på tivoliet litt mer ikke-pyntet, med jackass t-skjorte og oppbrettet jeans.
Igjen: Håper alle har hatt en kjempefin dag, GRATULERER MED DAGEN. Igjen.

Sunn frokost. Kremthosthark.

Glad i Camilla, ja.

Legg merke til den fancy måten håret mitt står til alle kanter på.

Søte vi er.

Litt sånn BFF?

Og hvis du vil se hvordan Kaisa ser ut i en MEGASKUMMEL berg-og-dal-bane og andre steder, da anbefaler jeg deg å ta en tur innom Camillas blogg.

"Dette er en førtiårskrise på høye hæler."

... sa Martine da hun så et av innslagene på MGP, og jeg er helt enig med henne. Men om jeg fikk latterkrampe av kommentaren hennes, det er en annen sak. Martine oppdaterer meg på hver eneste detalj, men det er sånt vi elsker ved henne. I skrivende øyeblikk er den siste opptredenen ferdig, og jeg kan ikke si at noen av sangene sitter spesielt klistret til hjernen. Greit nok at vokalistene var kjempeflinke og virkelig kunne synge, men jeg husker ingen av sangene. Bortsett fra den norske, for den har jeg hørt så mange ganger på radioen uansett. Alt var liksom så likt. Det var for mye fokus på show, sex og kropp, ikke selve sangen, etter min mening. Det eneste som var bra med MGP i år var lys, scene og teknologi. Nå er selve avstemningen straks, og jeg regner vel med at jeg må få med meg den, for å ikke bli druknet av alle spennende detaljer jeg får på skolen på mandag. Sorry ass, men MGP var ikke en breath taking event i år. Men så "er ikke jeg en MGP-nørd", som Martine sa senere. Vel vel, det kan nok stemme.

I morgen er det 17. mai. Gratulerer. Mer i morgen. :)

A little color in life.

Såå lenge holdt den gamle layouten. Men jeg sa at jeg skulle bytte, så jeg er egentlig tilgitt. Tadaa! Nytt utseende, nå rødt-rosa-et-eller-annet. Jeg likte ikke helt at det ble så rosa, men det får bare være, for jeg gidder ikke å bruke mange timer på å få fargene til å matche akkurat nå. Besides, jeg skulle bli mer feminin, right? Hvis du er observant av deg, så ser du også at jeg har mixet Jackass t-skjorta mi (<33) , svarte tights og en svart singlet. Da jeg kommenterte dette for mamma, sa hun: "Så er vel du den eneste som faktisk har en jackass t-skjorte i hele Nittedal." Kan godt hende, men tommel opp for å skille seg ut. Ellers så har Martine og jeg hatt en session på trampolina (for å late som om jeg snakker skateboard-snowboard-snakk), og jeg lar bildene snakke for seg selv.

Russen hadde fest i natt. Det slo positivt ut både på dem og meg. Hva er vel bedre enn å holdes våken av sinnsyke beats og en vokalist som høres ut som en døende katt?

Okei, vanligvis er ikke jeg særlig stor fan av ekle insekter og kryp jeg heller, men det bildet ble litt kult.

Maniacs from Li.

"Hvem er vi? Li!" Hurrarop og entusiasme manglet definitivt IKKE blant 8. og 9. klasseelevene som satt i bussen på vei til Rolvsrud. Sang og latter var det heller ikke lite av. Det fine været som var med oss satte oss ekstra i stemning, spesielt da det begynte å regne. Da det begynte å hagle var det vel litt flere misfornøyde sjeler i våte klær å se. Men allikevel, man skal ikke klage på positiviteten, "Det kommer sikkert bedre vær. La oss håpe det blir bedre vær til vi løper.." og så videre. Egentlig var det veldig koselig, å sitte åtte mennesker under én enkelt paraply og gjemme seg for haglet. Vi varmet opp i regnværet, og ble relativt varme faktisk, til tross for det kalde regnet og den kalde vinden. Oppvarming var blant annet å danse, synge, klappe, og å løpe rundt. Fra 8. klasse var det tre lag og fra 9. var det ett. Jeg var på det første laget fra 8. klasse, og selv om jeg ikke var på samme lag som Camilla, så døde jeg ikke når jeg skulle løpe (nå er jeg nesten vant til å løpe 200metere. Nesten.). Alle på laget er flinke løpere, flere har jeg løpt skolestafetter sammen med. Alle de som var plukket ut var jo raske selvfølgelig, det er jo en grunn til at de var plukket ut. Entusiasmen og positiviteten lønte seg, for når første- og andrelaget skulle løpe ble det fint vær. Jeg løp 7. etappe av 8 stk, altså nest siste. Laget vårt var megabra, og vi fikk førsteplassen og tok banerekorden, hvis jeg ikke tar helt feil. De andre lagene fra 8. klasse var også kjempebra, og vi tok stort sett pallplasser. Samme med 9. GRATTIS! :DD
Årets TineStafetten-t-skjorter var faktisk veldig kule, men veldig små i størrelsene. XL så veldig smått ut på noen av de høyeste 9.klassingene, og small var vel det samme som hva en 6-åring hadde passet i.
Hvordan kjenne igjen Li skole-elever? Vi er de maniac'ene som danser og synger i en ring, løper frem og tilbake på indre bane for å heie på folkene våre, synger av full hals i bussen, og er glade i klemmer.
Uansett, så var det en veldig hyggelig dag, med mennesker jeg nesten aldri har snakket med før som jeg ble bedre kjent med, og selvfølgelig: "Li skole vinner alltid uansett," som en lærer sa. Yeah!

For et fint vær, sant? Det der er ingenting i forhold til hvordan det var. Men så ble det veldig fint vær utover dagen allikevel, så. (:

JA, JEG VET AT JEG HAR SMÅ BEIN!

Joggebukseskulkere.

Hodet mitt eksploderer. Det kjennes sånn ut, det presser så sinnsykt i hele hodet. Whine whine. Noen med magiske healing-krefter som kurerer hodepine og forkjølelse søkes. Nok klaging på hodepine.
Jeg har vært flink jente og forberedt meg til tentamen. Vel, jeg har kommet på et plott jeg tror kan virke, da. Akkurat nå virker det. Spørsmålet er om det holder på tentamensdagen. Du kommer på en ting som virker megabra der og da, men når du ser på det et par timer senere, så virker det bare dumt, sant? Uffuff, nei, jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå. Akkurat nå virker det OK. Jeg skal skrive en tekst om temaet "savn", hvis jeg ikke ombestemmer meg i siste liten. Det tror jeg ikke jeg gjør. Jeg likte oppgavene denne gangen, som jeg sa i forrige innlegg. Det er egentlig det jeg har brukt kvelden til, å finne på noe å skrive om, altså.
I morgen har jeg ingen vanlig skoledag. Jippi. Folk fra 8. og 9. klasse er tatt ut som skolelag til TineStafetten og skal løpe i morgen. Det blir gøy, jeg gleder meg. Så da skal vi loke rundt på skolen i joggebukser i en og en halv time før vi skal ta buss til den idrettsbanen vi skal løpe på. Mens resten av klassen må være på skolen og ha vanlige timer "skulker" vi, til fordel for å vise hva en av bygdas ungdomsskoler har å by på. Litt digg, ja, men bare bittelitt.. :)
Etappene er 200 meter lange hvis jeg ikke tar helt feil, og det er den distansen jeg liker best. Etter å ha pint meg gjennom mange 200 metere gjennom vinteren, har jeg endelig fått opp kondisen nok til at jeg faktisk holder, uten å stivne så altfor mye. Eneste negative er at Camilla og jeg er på forskjellige lag, som er veldig teit. Jeg har alltid løpt stafetter sammen med Camilla! Kjipern... Men vi gjør det beste ut av det, sant? Vi skal nok klare oss, alle 3 lagene. Ønsk oss lykke til!

Fra aktivitetsdagen i vinter. Minn meg på å skaffe meg nytt brett før vinteren igjen.
Jeg er åpen for forslag.