Konfirmert.

Foto: Privat. Min kusine har vært flink dette året, og skaffet seg et finfint kamera.

Tusen takk for en fantastisk bra dag. Jeg kan ikke takke familien min nok - det er en gjeng godt og blandet, men alt sammen passer bra når det først samles, litt som et merksnodig puslespill. Jeg må også bare bøye meg i støvet for gode familievenner og kjente, uten dere og deres hjelp hadde ikke denne dagen gått så bra som den gjorde. Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på hvordan dere har styrt og ordnet, og det kun for meg. Dere må rett og slett være klin gærne alle sammen. Tusen takk for alle gaver, mat og drikke, alle taler og gode råd, hilsner og det som er. Konfirmasjonen min overgikk absolutt alle forventninger, gudstjenesten i kirka var usedvanlig godt gjennomført (ja, nå kan du som var konfirmant i mitt kull klappe deg på skulderen: vi klarte jo tross alt å la være å snuble i kirketrappa og smilte vi ikke pent, alle som en, på konfirmasjonsbildene), og å kunne få feire med den beste familien var bare toppers.

Konfirmasjonen er et overgangsrituale fra å være barn til å gå inn i de voksnes rekker. Og dithen er jeg på vei. Men jeg har ikke tenkt til å bli helt voksen enda. En mellomting kanskje. Igjen, tusen takk for en minneverdig dag, og gratulerer til alle dere som har konfirmert dere! Hvem du nå måtte være, fremmed eller kjær, jeg ønsker deg alt godt i fremtiden. Skål!