Jeg vet jeg savner norske bøker når jeg ble hoppende glad av stabelen som sto på bordet. Jeg vet jeg savner norsk godteri da jeg ble like glad i den norske familien som er på besøk her da de braste inn døra med tonnevis av norsk godteri. Jeg vet jeg savner turninga og friidretten når energien tar overhånd og jeg ikke får sove om kveldene. Jeg vet jeg savner han, når det er dit tankene mine soser seg bort hver stund sjansen byr seg, selv om det ikke burde være slik. Jeg begynner å bli bekymra for dette med idretten. Min yngre søster er fremdeles ung og har dette sinnsyke talentet, så hun skal alltids klare å hente seg inn igjen. Jeg er snart 15 år gammel, jeg begynner å bli stor jente og for gammel til å hevde meg. Jeg gidder ikke finne ut at disse årene med beinhard trening og selvdisiplin skal ødelegges pågrunn av dette. Jeg føler at hver eneste dag som går er et skritt nærmere det stadiet hvor jeg har venta for lenge og ikke klarer å hente meg inn igjen. Et skritt nærmere den dagen da styrken min svikter og teknikken er for dårlig. Jeg vil jo bli god, vil jeg ikke? "Så lenge jeg holder ut disse årene, inntill jeg er 20 +, det er da det viser seg om jeg blir ordentlig god, eller om det bare har vært waste of time, alle disse årene." Joda, de gamle og vise har vel sine gode argumenter de også, men allikevel begynner jeg å bli skeptisk til hvor lenge jeg kan gå uten teknisk trening.
I morgen for meg/i dag for dere har bestejenta bursdag. Jeg synes denne tidsforskjellen er litt rar, men jeg sier allikevel Gratulerer med 14-års dagen, MK. Jeg synes det er litt synd at jeg ikke kan være der selv, og at vi ikke kan ha en så morsom bursdagsfeiring som da jeg hadde bursdag tidligere i år, og jeg synes det er like synd at du ikke kan være sammen med meg på 15-års dagen min. Men vi tar igjen disse tapte bursdagene på din 15-års dag, om ett år. Nå ble det litt for mye planlegging fremover i tid synes jeg, så jeg sier bare at jeg er glad i deg, jeg. <3
.png)
.png)
.png)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar