Jeg fikk igjen karakterkortet i dag. Jeg brukte alle friminuttene på å lære kompiser hvordan man finner minste felles multiplum og hvordan man faktoriserer. Det gikk forøvrig veldig greit, det. Og jeg hadde min turnkarrieres verste trynings. Det eneste som muligens topper dette fallet var da jeg tryna på bommen og tok meg i mot med ribbeina på høyre side da jeg var syv år gammel. I turnhallen har man skaffet ordentlig tumblinggulv og ikke airtrack/hoppeslott. Jeg elsker det. Selv om tumblinggulvet er betraktelig hardere å tryne på. Jeg trakk meg litt i en enkel araber flikkflakk baklengs salto, dro en halv salto og landet på nakke og rygg. Skuldrene tok smellen for nakken, så det gikk bra med den. Jeg knea meg selv i ansiktet og så stjerner et øyeblikk, og ellers var det bare å sprette opp igjen og kjøre enda en araber flikkflakk salto. For å ikke bli redd. Og det gikk fint. Jeg kjenner at jeg kommer til å være helt ødelagt i ryggen et par dager fremover og stoltheten fikk seg vel en liten knekk, men ellers er jeg i tipp topp stand. Akkurat nå ihvertfall.
Bra at det gikk bra, og at du kom deg opp igjen med en gang, selv om man egentlig ikke skal reise seg etter et slikt fall. Det er nettopp det du skal.
SvarSlettGodt at du er blant dem som både skjønner det, og som også gjør det.