For ett år siden fylte jeg femten. Jeg skrev om at jeg for første gang følte meg litt stor, og at jeg var ett år fra øvelseskjøring, tandemhopp, piercing og tatovering med foreldres samtykke. Jeg har ikke gjort noe av det, jeg har ihvertfall ikke hull i ørene enda ett år har gått. Men nå er jeg visst blitt det store seksten. Det eneste som gjenstår nå er det gigantiske, uavhengige atten. Og ja, selv om det sitter en majoritet av mennesker som er eldre enn meg der ute, så føler jeg meg litt større. Litt eldre. Litt mer.. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Om ti år er jeg tjueseks, for ti år siden fylte jeg seks. Jeg liker å tro at jeg er nærmere seksårsdagen enn tjueseksårsdagen, selv om det er et fett. Akkurat nå er jeg seksten år gammel, stevnet jeg var så nervøs for gikk faktisk kjempebra, og jeg er stor pike. Som min kjære MK (som forøvrig også sendte meg en sms tretti sekunder etter at klokken passerte midnatt) så fint satte ord på det hele:
"GRATTIS MED DAGEN, GAMMERN, HALVVEIS TIL 32 - NÅ KAN DU ØVELSESKJØRE OG HA SEX, GÅ OG LEGG DEG!"
Takk for meg.
Gratulerer med dagen, kjære Kaisa.
SvarSlettGratulerer med dagen! :D:D
SvarSlettHehe, om du er liten eller ikke synes jeg egentlig ikke har så mye å gjøre på alderen. I alle fall ikke når man bikker over 15. Jeg kjenner 23-åringer som oppfører seg som om de er fjorten, og jeg kjenner 16-åringer som oppfører seg som nittenåringer. Det er liksom mer hvordan man tenker, oppfører seg og kler seg som betyr noe. På ungds hadde jeg noen gutter i klassen som byttet klistremerker, mens resten av gutta var ute og rånet med scooter... Det jeg skal fram til er vel egentlig det at jeg synes du virker eldre enn seksten :))
SvarSlett