Du går bare rundt og venter på at ting skal bli bedre. Venter på at det mirakuløse skal dumpe ned i fanget på deg, venter på at det skal ordne seg mellom deg og vennene dine, venter på at typen skal stikke hodet innom døra igjen, venter på at du skal gjenforenes med deg selv. Setter livet på pause fordi du vil at noe skal forandre det. Men det forandres ikke. Det kommer det aldri til å gjøre. Hvis du ikke trykker på play og begynner på noe på egenhånd, da. Noe nytt. Noe du ikke har gjort før. Som å si at Jeg er egentlig ganske ålreit når det kommer til stykket. Som å klappe i hendene og smile fordi du er fornøyd med deg selv eller noe du har gjort. Som å ikke være så bekymret for fremtida. Som å bare la tiden gå sin gang uten å tenke så mye over det - har'u lyst, har'u lov? Som å la være å vente. Som å...
de fleste av oss trenger nye omgivelser og følelsen av blanke ark og at ingen vet hvem du er for å greie slikt.
SvarSlett