Bevisstheten klarer ikke finne opp noe nytt. Lik en linse fanger opp lys som kommer fra et sted langt borte fanger den opp fragmenter av inntrykk, lukter, lyder og tanker - alt eksisterende fra før av. Alt bygger på noe gammelt. Alt bygger på noe gjort før, noe tenkt før. Mønsteret og tankegangen bygger på et annet mønster. Derfor vet man ikke hvordan man skal reagere hvis man kommer i en situasjon hvor det ikke finnes et grunnleggende mønster. Allikevel møter du hverdagen og alt nytt hele tiden. Takler det uten å helt vite hvordan det skal gjøres. Det viser du ikke så klart, at du takler alt er jo en selvfølge. Trekker bare på skuldrene hver gang du blir spurt.
"Nei, jeg vet ikke.. Får jo bare gjøre så godt en kan, da," sier du. Ser i bakken og sparker litt i grusen med de tynnslitte skoene du har brukt en sesong for lenge, for jeg husker du brukte de i fjor også. Akkurat nå virker det ikke som om så mye er forandret. Men det er det. Det ligger bare under overflata. Jeg ser det på deg. Du ser opp med et skjevt smil og trekker på skuldrene igjen. "Kan jo ikke gjøre så veldig mye mer enn det, egentlig."
For plutselig er det november igjen og plutselig er det ikke så lenge til alle blir spredd med vindene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar