Distraksjoner.

Rødkinnet i gåsejakke og med to hunder i hver sin ende av ett bånd. Av en eller annen grunn kunne du ikke annet enn å smile av synet. Så komisk med en hund på hver sin side av veien, ingen av de hørte helt etter. Så ærlige og levende var de firbeinte løpende, som nå og da ga fra seg et bjeff eller to. Du trakk på skuldrene og flirte, bøyde deg ned og klappet den ene, den med mest pels. Hun smøg seg rundt beina dine og du godsnakket. "Åh, slik en fin hund a gitt!"Så kom bikkje nummer to bort, for han ville også ha oppmerksomhet. Du lo igjen, du var så åpen og glad for hundenes nærvær, måten de så opp på deg og viftet med halen. Du ga hver av dem et siste klapp på hodet før du reiste deg opp igjen og børstet bort snøen som hadde festet seg på buksebeinet. "Steike, så kaldt det er," sa du og så på meg. Jeg nikket. "Greit med snø da," fortsatte du og trakk på skuldrene. Jeg la merke til at du var rødkinnet, du, også.

"Kos deg med bikkjene da," sa du og vinket. Jeg vinket tilbake og du lo av hundene som hadde snurret seg rundt hverandre slik at jeg nesten snublet i båndet. Selv snodde jeg meg ut av virvaret og trasket videre i snøen med to hunder i hver sin ende av ett bånd. Og det gikk helt fint det, så lenge det ikke dukket opp flere distraksjoner langs veien.