Sneen ligger stille over landskapet og man hører ikke de stille skrittene som braser gjennom brøytekantene. Alt er stille, og man hører ikke ropene. De kommer innenfra et sted, et sted bak et stort smil og en glad latter. Fra et sted fra bak en kald varme. Oksymoron. Man hører fremdeles ikke skrittene som braser gjennom de nylagede brøytekantene, skrittene som fjerner seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar