I kveld er den siste sjansen jeg har til å bevise ovenfor meg selv hvilken person jeg er. For hvert ord jeg skriver, mister jeg tid. Tid til å ta en beslutning. Egentlig er det ikke en slik en big deal, men det er jo allerede bevist at det er de små handlingene som gjør den store forskjellen. Jeg vet ved meg selv at jeg ikke kommer til å gå. At det ikke helt er min greie. Men kanskje det bare er noe jeg innbiller meg, kanskje til og med jeg kan slakke tømmene en gang i blant jeg også. Snakker alltid om å leve livet og ta sjanser, man lever jo bare èn gang. Kanskje jeg kan være helt fri for tanker, og bare ha det litt gøy, for èn gangs skyld. Allikevel sitter jeg her og skriver. Jeg har jo ikke noe å ha på meg uansett.
Slik som du, så savner jeg å drille. Det er morsomt å mestre noe. Desverre har vi ikke drill i korpset vårt lengre. Det er trist.
SvarSlettJeg velger også å sitte her å skrive, redigere bilder og høre på fin musikk istedenfor å være ute på fest. Det er jo ikke alltid like gøy å være sosial.