Supersweet 16.

Ei gruppe 20-30 tenåringer fra hele spektrumet av personligheter samlet under ett tak. Typisk amerikansk hus, ihvertfall dobbelt så stort som huset jeg bor i hjemme, med egen havn og badebasseng og jacuzzi. Volleyballspill i bassenget, snakking i jacuzziet, og sitte på brygga da sola gikk ned. Film inne og marshmallow-grilling med kjeks og sjokolade i mørket ute. Jeg er ikke lenger en s'more-virgin. Fremdeles sitte på brygga i mørket, med fakler som viste hvor bakken plutselig forsvant og det var fire meter ned til sjøen. Musikk spillende hele kvelden, og det var ikke så farlig at det var nøyaktig motsatt musikk av hva alle hørte på, for det var perfekt dansemusikk. Det var heller ikke så farlig at jeg i begynnelsen følte meg hovedsakelig som et utskudd, tatt i betraktning at jeg kjente ti prosent av menneskene der. Det var forsåvidt greit, for alle følte seg slik og ingen kjente alle uansett, men da klokka slo 11 hadde alle snakket med alle. Jeg hadde det ihvertfall sykt bra, og jeg tror vel alle hadde en vellykka kveld. Sweet 16 trenger ikke nødvendigvis å bety superfete biler, de kuleste festlokalene, DJene, og å ha brukt mest penger på arrangeringen av festen, når man kan ha det dritgøy i hagen sammen med masse fete folk.