United States of America.

Jeg var egentlig hjemme igjen fra USA på fredag, men jeg har liksom ikke orket å blogge ennå. Jeg skal ikke fortelle så veldig mye, bare litt, for da blir du bare litt sjalu. Hahaha, neida. Men uansett, så reiste resten av familien og jeg til USA forrige lørdag for å finne ut hvor vi skal bo, hvilke skole jeg skal gå på og what so ever. For å være ærlig, så husker jeg veldig lite av hva vi fikk vite, for det ble sinnsykt mye informasjon på en gang. Heldigvis trenger ikke jeg bry meg om det jeg ikke husker, for det var sikkert ikke ment at jeg skulle huske det, uansett.
Flyturen til USA tok rundt 8 timer, så måtte vi vente på flyplassen Newark (eller hva den nå het) i rundt 6 timer. Det var den "verste" perioden av flyturen, hvis jeg kan kalle det det. Klokka var rundt 00.00 midt på natta hjemme i Norge, og der var den rundt 18 på ettermiddagen. Jeg personlig merket ikke noe særlig til trøtthet og slikt, for jeg er jo som regel oppe etter midnatt uansett (hysj, da...). Veldig lite å gjøre, og ikke var det noen kule butikker å loke rundt i heller. Men jeg overlevde, siden jeg plaget livet av resten av min kjære familie (kanskje ikke så lurt å holde meg borte fra vennene allikevel, nei?)
De neste dagene var det ut og inn av bilen, inn og ut av hus og påfyll av råd og vink hele veien. Personlig synes jeg det var helt topp med alle forslagene til å gjøre ditt og datt, det besvarte de fleste spørsmålene jeg hadde.
Jeg så også på skolen jeg skal gå på, hvor jeg holdt på å få sjokk. "OVER 2000 ELEVER?!" Herregud, jeg som synes at 400 er mye. Very well, then.
Ellers så gjorde vi ikke så veldig mye mer, ble kjent med et par andre norskinger som skal bo i området, og hadde det megagøy. Jeg presterte også å sovne ute i sola, og ble litt mer stekt enn hva som var planlagt... Men litt brun ble jeg da.
Det var også et tornadovarsel på onsdagen, som jeg synes var litt tøft, selv om lillesøster sa jeg var gal. Jaja, det ble ingen tornadoer i vårt område, men et sinnsykt uvær. Skyene fløt ikke bortover himmelen, men inn i hverandre i sirkler, på en måte. Og når det begynte å regne, så regnet det skikkelig. På et øyeblikk rant det bekker på veiene, og det hamret på taket. Lynet og tordenet var annerledes enn i Norge, på en måte. Det tordnet ikke like "hardt", men lynene var klarere, sort of. Hvis det ga mening... Sannsynligvis ikke. Himmelen var helt svart nede i horisonten, og skyene mikset alle nyansene mellom kritthvitt og beksvart.
Da jeg kom hjem en gang på formiddagen på fredag, var jeg helt slått ut. Flyturen hjem var fæl, rett og slett. Hodepine og vondt i magen regjerte, men det var egentlig ikke så veldig fælt allikevel. Jeg overlevde. Når jeg først kom hjem var det en uke siden jeg hadde sett Martine, så når hun kom hjem fra skolen stakk jeg bort til henne. Egentlig skulle jeg på trening også, men det sa mamma at jeg ikke fikk lov til. I stedet sovnet jeg tvert på sofaen. Jetlaget sitter egentlig ennå, men det var verre på lørdag, når jeg ikke sto opp før i 15-tiden. Må virkelig få Martine til å ringe meg så jeg rekker å stå opp og rekke skolen i morgen...

Min uke. Skål. (: