Idrettsfanatikere.

Social Distortion - Winners and Losers.

Canada tok gull i ishockey. Norge tok gull på femmila. Curlingguttas' klovnebukser har tatt verden med storm. Det er stort sett det jeg har fått med meg fra OL i år - og jeg er nærmest skuffa over meg sjøl. Jeg som i alle år har vært ihuga TVtitter nedi skinnstolen i Trysil gjennom de fleste vinterferier og som til en viss grad har vært rimelig oppdatert, har ikke sett én eneste gren på TV i år. Jeg har derimot fulgt med på VG og Dagbladets hjemmesider og rivaliseringen mellom vår alles Northug og den svenske Svan har jeg fått med meg. Jada, begge er store i sin respektive gren og har definitivt peiling på hva de driver med - men makan til smakløse, ufordragelige og barnslige personligheter har jeg ikke sett på en stund. Dette er på nivå verre enn ordknivingen mellom to jentunger i verste fjortissepoke med et par hormoner for mye i kroppen. Skjerpings, dette er OL, ikke catfight!

I andre nyheter har hele byen stått på hodet for det årlige halvmaratonløpet denne helgen, og siden fatter'n presterte på nivå langt over hva restrerende familie hadde greid (la oss innse det: jeg løper ikke mer enn 200 meter), så føler jeg meg pålagt til å dedikere dette innlegget til han, for å dokumentere det til en senere anledning hvor jeg kan finne på å smelle med kjeften til min gamle far. Selv om jeg er overlegen i kast, så blir jeg forbipassert av gammer'n på 48 år any day når det kommer til distanser som strekker seg over ei runde. Han må ha fått til mye bra i livet, og han løp visst mye i en fordums tid - friidrett ligger visst i slekta, så av med hatten og respekt til min gode, gamle far. Seriøst, å stå opp klokka halv fem om morgenen for å løpe 21 km + hadde ihvertfall ikke jeg giddet. Så selv om vi kødder mye rundt me'n, så er'n faktisk favorittpappa nummer 1. Så det så.