Møll.


All Time Low - Stay Awake (acoustic)
Key West, Thanksgiving Break.

I dag så jeg han i gangen, og han lente seg til veggen på den nonchalante måten man lener seg til veggen på når man venter på noen. Og ganske riktig, der kom hun. Hun hadde brunt hår, små skuldre og lange bein. Skjørt, bluse og sekk nedtagget av lange avsnitt i svart, blå og lilla sprittusj hvor venninner har beskrevet hvor mye hun betyr for dem. Hun kom, som enhver annen ville gjort. Noen mennesker har den evnen, rett og slett. Den evnen som er lik en lampe i en sen sommernatt. Møllene kommer flagrende mot den, for det er den sterkeste lyskilden i nærmeste omkrets. Og jeg? Jeg er også en møll. Men jeg holder meg i utkanten, for det er så mange andre møll flagrende rundt her. De tar så mye plass, de synes så mye mer. Mange er ikke en gang møll, de er sommerfugler. Og alle vet at sommerfuglen er hundre ganger bedre enn møllen.

3 kommentarer:

  1. Gud så vakkert! Har du skrevet det selv?

    SvarSlett
  2. Anonym: Min blogg, så ja, regner med det, haha. :) Og tusen takk, jeg blir så glad når folk sier slikt!

    SvarSlett