Yes, No, Maybe so?

Jeg skal ikke si noe. For hver gang jeg sier noe, så blir alt ødelagt. Jeg er nesten redd for å trekke pusten, nesten redd for å bevege meg. Siden, du vet. Jeg vil ikke messe opp noe denne gangen. Men vi får se, da. Etterhvert. Kanskje, muligens.

Har forresten noen "viktige" prøver denne uka, som er litt stress. Selv om de ikke betyr noe som helst for meg, så har jeg ikke lyst til å stryke heller. Så har jeg et stevne denne uka, og jeg har lyst til å komme ut av dette ikke-prestererende moduset, tatt i betraktning at jeg har befunnet meg mer på friidrettsbanen enn i søvne denne uka. Men jeg skal ikke si noe, for da ødelegger jeg bare ting. Men det blir digg. Ready, set, go. Og jeg har forresten glemt hva jeg vanligvis blogger om. Så mye skjer på en gang, og i stedet for å freake helt ut om det, så skal jeg ta det som det kommer.