Bullet For My Valentine - Road To Nowhere.
Morsomt hvordan de mister meninga etterhvert. Morsomt hvordan de slår så hardt i begynnelsen, og etterhvert har de like lite virkning som et myggstikk. Morsomt hvordan de, som virket så store, evige og meningsfylle, etterhvert bare er tomme setninger du ikke hører. Tomme setninger som irriterer deg, for de er så oppbrukt. De er så klisjé, så latterlige, og du rister på hodet - hele samtalen får motsatt virkning. En krangel blir ødelagt ved å bruke akkurat den setningen som er brukt så mange ganger før, og du innser at dette er for dumt til å bruke tid på i det hele tatt og at det ikke er verdt å krangle om en gang. Den heart-to-heart-samtalen blir ødelagt av en setning sagt til tusen andre. Hvordan kan du vite at det er ekte, når bokstavene er satt sammen til disse ordene gang på gang? Du begynner å tvile, og alt går galt. Klart, noen få ganger gir klisjeene mening, men jeg liker dem allikevel ikke. De er så tomme, så oppbrukt, og hele budskapet du prøver å fortelle meg virker falskt.
//google.com
Veldig sant. Man må tilføre noe nytt for å overbevise. Ikke mange klarer å gi mening til meningen :P.
SvarSlettSV: Jeg tror ikke det er så vanskelig, egentlig. Bare jeg som er redd.
Og takk takk! Settes meget pris på :).