Du har stalket meg i ett år.

"Woooooooow," tenker jeg, noe overrasket.
Jeg er oppriktig overrasket over hvor mye jeg har delt med omverdenen i løpet av de siste 365 dagene: Tanker, minner, meninger, bilder, musikk, ris, ros, klaging, positivitet, negativitet, you name it. Vi snakker utbrudd av fjortisshet og antydninger til at verden har gått under, og hyperhet og entusiasme til de grader. Jeg har delt overraskende mye av livet mitt med dere som har villet lese om det, og noen innlegg ler jeg av, både på godt og vondt. Men jeg trøster meg ved at hvert innlegg har vært sant, jeg har vært ærlig i ordene mine, uansett hvor absurd det har vært. Jeg ser en betraktelig forbedring i hvordan jeg formulerer meg i løpet av året, og ved å lese hva jeg har skrevet gjennom året, så ser jeg at jeg har vokst og forandret meg. Ikke bare i utseendemessig (haha), men også som person, hvordan jeg ser ting, og hvordan jeg formulerer meg. Jeg hadde egentlig ikke forventa at bloggskrivinga skulle ta av så til de grader da jeg begynte for nøyaktig ett år tilbake, men jeg er ikke lei ennå. Gratulerer til meg, og selvfølgelig du, som jeg håper fortsetter å lese videre i fremtiden. Hvem vet hva tida bringer videre, sånn egentlig?