"Hunden er menneskets beste venn."

Jeg ser på et program på TV som handler om hunder i hæren. De forteller om hvor knyttet de ble og er til hundene, og hvor fantastiske de var og er. De forteller om historier om døde soldater og hunder som vokter over dem i lang tid etterpå og lar ingen komme innpå den avdøde eieren, om hvordan hunden er det eneste lyspunktet i dagen og et avbrekk av alt det forferdelige de opplever. De forteller om hvordan hunden fremdeles står ved deres side - selv når skuddene flyr rundt hodene på dem. Akkurat nå fortalte en av dem om hvordan en valp hadde gjemt seg i soveposen hans, og bet han i tærne. I sofaen er det ingen tørre øyne lenger, og "awww!" og "herregud, så søt!" er frekvente setninger. Andre brukte uttrykk er ting som uttrykker noe lignende hat og sjokk ovenfor andre mennesker som har gjort hunder vondt. Vi snakker ikke lett mishandling, vi snakker å punktere lungene med en skrutrekker - bare fordi vedkommende var sint på den stakkars bikkja. Ja, det er helt sykt. Ja, dette får meg til å tvile på at det finnes bare godt i mennesker. Men det forholdet disse soldatene beskriver, det forholdet de får til hverandre - det gir meg et nytt håp. Jeg savner hunden min. Virkelig. Men jeg vet at hun har det bra. Jeg gleder meg til å se henne igjen.

Dette er den lille godpusen min, som klikker fullstendig hvis jeg tar soveposen hennes eller leker med labbene hennes, og som ikke liker irriterende småunger, men som elsker å sove på fanget mitt på lange bilturer og definitivt ikke har noe i mot å få sove i senga mi - de få gangene mamma ikke merker det (hysj, da..). Jeg gleder meg faktisk til å måtte gå på tur med henne i minus tjue speik og se på henne når hun leker i snøen.

Jeg løp i dag. Sprinttrening, kan det vel kalles. Fant en strekning på rundt 400 meter, og løp. Det var på en måte oppløftende når jeg brakk meg og gulpet og det som verre er, det var en bekreftelse på at jeg i det minste ga alt jeg hadde. Men det går bedre nå, kondisen er faktisk bedre, selv om pappa mener det motsatte. Men det er OK, siden han har bursdag i dag. Grattis med dagen, favorittpappaen min! ♥

3 kommentarer:

  1. Huff, jeg synes virkelig det er fælt når folk mishandler dyrene sine. Det er noe av det som provoserer meg til det grenseløse, og det gjør det ikke bedre at katten min er borte :(

    Så bra du er i gang med løpinga! Viktig å holde formen opp mens du er på "ferie" (hahaha). Det er jo ikke sånn at motsanderene venter på deg ;D

    Både hunden din og oss andre gleder oss også til å se deg base i snøen og å gå tur med deg i minus 20 <3

    M

    SvarSlett
  2. Kult inlegg Kaisa. :)
    Savner min lille mor jeg å .. :(
    Mars. ^^

    SvarSlett