Jeg har lært mye nytt i dag.

De siste dagene har vært numne. Jeg kan egentlig ikke finne noe annet ord enn det, nummen. Jeg sitter utenfor vegger av glass og ser ting i nye perspektiver, på nye måter. Jeg blir kjent med andre sider ved mennesker jeg ikke ante eksisterte. Jeg blir kjent med andre sider ved meg selv. Jeg snakker med kjære personer om minner fra det siste året, og ler av alt det morsomme vi gjorde. Blant annet overnattingstur til Dalen med YouMe, bading på Romstjern, fotball og late dager på kunstgresset, gitarspilling på Holm og allsang til, snødynking, klemmer, latter. Når jeg tenker tilbake på dette året er det flere ting jeg rister på hodet av og tenker "Herregud, for noen idioter," med et skjevt smil av, og det er ting jeg dør av latter av enda. Greia med det siste året er at det har hatt sine nedturer, men det har vært det beste året hittil, med så mange bra happenings og så mye bra folk jeg har møtt.


Jeg har kunnet sitte i flere timer og ønske meg tilbake til spesifikke hendelser, og ønsket meg tilbake dit bare en siste gang, men det er umulig. Jeg dropper fjoråret i betydningen at dette året kommer til å bli like bra. Jeg har lært mye nytt i dag, jeg har lært å leve nå. Det er en forskjell å mene ting, se ting, vite ting og å mene, se eller vite. Det er en forskjell på å vite hvordan man skal løse en annengradsligning av kvadratroten av 44.76 (tror ikke det er mulig, forresten), og å faktisk forstå hva og hvorfor man gjør det. Det er en forskjell på å vite hvorfor og hvorfor, hvordan og  hvordan. Høres det forvirrende ut? Ja, jeg skjønner det knapt sjøl. Men det er det som er det geniale, at jeg skjønner det på min måte, selv om det gir nada mening for deg, som skjønner det på en helt egen måte.


Uansett. Jeg dropper fjoråret og årene før der igjen. Heretter kommer jeg til å være mer åpen, fordi jeg skjønner.