Tilbake til å være et barn.

Det er noe med oppkastvekkende fart, halsbrekkende svinger og svimlende høyder som er ekstremt morsomt. Det er noe med den følelsen av å ha hjertet i halsen og tenke "Nå dør jeg," som er så digg og befriende. Føler deg så levende når du lurer på om du kommer til å overleve dette her, og et øyeblikk angrer du sterkt på du lot deg overtale til dette her. Eller så er du som mitt tilfelle - den som overtalte stakkarne til å bli med deg. Det er noe med adrenalinkick som virkelig får frem den barnslige gærningen i Kaisa, som gjør at hun løper rundt som den gærningen hun egentlig er. Alle dere som ikke er fult så glad i loop'en på Tusenfryd: Stay away.