Trip to Karlstad.

"Du, pappa? Vet du hvor vi skal?"
"Nei.. Men hvis vi kjører E18, så kommer vi vel i retning Stockholm og forhåpentligvis Karlstad..."

Slik begynner den tre timers lange kjøreturen til Sverige, nærmere bestemt Karlstad, med Kaisa i passasjersetet og pappa i førersetet. En tur som definitivt hadde gjort mamma gal. Forbredelsene var mange, kom plutselig og ble gjort unna plutselig. Som når den yngste i familien spør dagen før avreise "Hva gjør vi med hunden?"
Hunden ble satt på kennel, og avreisedag kom. Kastet det jeg trengte i bagen (hadde ikke glemt noe, for første gang EVER!) og hoppet i bilen. Lillesøster som var helgens stjerne, tok bussen sammen med resten av friidrettsutøverne. Derfor ble det stille og behagelig når JEG fikk bestemme radiokanal og volum. En annen ting jeg også fikk gjøre var å lese kart til det gjemtborte stedet Karlstad i nabolandet vårt. Ironisk nok var den ene siden av tre hundre som kunne vært ødelagt, ødelagt. Den ene siden vi trengte var fullstendig herpa. Som far så datter, like positive og satset på å kjøre E18, og satset på å komme fram. Og det gjorde vi, overraskende nok. Det var også litt overraskende hvor få lyktestolper det er i nabolandet. Vi kjørte kjempelenge i stummende mørke, hvor vår eneste lyskilde var lysene fra bilene. Det var veldig koselig, egentlig.

"Du vet hvor hotellet er, ikkesant?"
"Nei, men det finner vi" og det gjorde vi. Hotellet var megafint, og veldig koselig. Men med veldig små og kule senger. Den ene kunne taes ut av veggen, og dyttes tilbake igjen. Vi loket litt rundt på hotellet, lillesøster, et par friidrettsfolk og jeg, og diskuterte en tydeligvis kjent ishockeyspiller med en svensk ishockeyfan. Ikke skjønte vi hva han sa, så det ble litt morsomt. Så var det time for bed, og å lese i boka inntil jeg sovnet i den kule sengen fra veggen hvor jeg sov veldig godt, til tross for at jeg ble dritforkjøla etter den natta.

Lørdag var det stevne for lillesøster. Kretskamp mellom Norge, Sverige og Danmark. Hun skulle ikke begynne før klokken 16, så pappa og jeg kjørte rundt i Karlstad og gjorde ikke noe. Bortsett fra at jeg fikk lov til å øve på å lese kart. Jeg vil ikke se et kart resten av denne uka, takk. Å rote oss bort greide vi også, og å finne tilbake igjen også. Da klokken nærmet seg 16 dro vi tilbake til den mest genialt utførte hallen jeg noengang har sett. Der var løpebane, lengdegrop, stavmatter, kulering, slegge og diskos-thing, vekter og vektstenger, og midt i hallen var det et ordentlig frittståendegulv, minst fem bommer, tre skranker, to svingstanger, tre trampetter, og et helt tilløp til hopp! Og hoppet ja, hvis du ikke skjønte det. Og idiotisk nok som jeg er, ble jeg ikke kvalifisert. Jeg hatet egentlig max å være på et stevne som tilskuer, hadde vært mye bedre å få delta selv. Men lillesøster deltok, og var kjempeflink! Hun konkurrerte med folk som var et år eldre enn henne, og burde være fornøyd med prestasjonene sine.
Så fornøyd med henne, atte. Og de andre fra klubben var også kjempeflinke. :D
Tror de greide seg veldig bra i sine øvelser.
Men nå skal jeg sove. (: