Styrke gjennom samhold.

"So after this, if you guys meet in the hallways, will you be the first one to look away, or will you be the first one to say hi?"

I dag lærte jeg at selv om footballspillerne ser ut til å holde seg til sin egen klikk og sin egen testosteronbaserte verden og la ingen slippe inn, så er de fleste faktisk noe nærmere det motsatte. De er faktisk ekstremt åpne mot nye mennesker, og har ikke noe i mot å høre på en norsk-svensk samtale i 20 minutter, og prøve å le på de riktige stedene. Jeg lærte at det er mulig å føle at du har kjent folk i to år, selv om det egentlig er snakk om under to timer. Jeg lærte at ved hjelp av en gjeng litt gærne ungdommer og en gjeng litt gærne ledere, pluss ei tromme, så kan man få til mye på 8 timer.
Jeg hadde virkelig ikke forventet et så bra opplegg som det jeg møtte i dag. Om morgenen var rundt 70 elever i alt fra freshman- til senior-året samlet. Stort sett var det få man hadde snakket med før, og man følte seg som en idiot der man satt anspent på stolen sin uten så mye å si. Men da skoleklokka ringte for siste gang hadde stort sett alle snakket med alle, og det var ingen hemninger lenger. Dagen ble brukt på en hel haug av gruppeaktiviteter, snakking, latter og get-to-know'ing og masse moro, men også seriøse diskusjoner om viktige temaer. Utviklingen av dagen var fra å være sær og anspent til å kunne snakke fritt med mennesker jeg aldri hadde sett før og aldri hadde begynt å snakke med til vanlig. Vi snakket om alt mellom himmel og jord (Bokstavelig talt), og jeg fikk vite mye nytt om folk jeg ikke trodde om dem i første omgang. Og dette var hele greia med Unity Day - å kunne bryte ned barrierer og stereotyper og å kunne se enkeltindivider istedet for grupper. Greia var å kunne skape et samhold i ei gruppe med helt fremmede og vidt forskjellige mennesker, hvor alle var akseptert, og det fantes ingen grunner til mobbing eller å gjøre narr av andre for å føle seg bedre selv. Greia var at det vi gjorde, det som skjedde, og de nye tankene vi fikk skal overføres til resten av skolen, og taes med gjennom resten av livet.

Jeg kommer definitivt ikke til å glemme denne dagen og det som ble sagt og gjort, og jeg kommer til å si hei til de nye menneskene jeg møtte i dag hvis jeg møter dem i gangene på skolen - for det er egentlig bare det som skal til for å knytte et nytt bånd til en ny person.

Jeg fikk bevist i dag at det er mye mer ved et menneske enn bare fasaden, og at den footballspilleren som tilsynelatende lever det perfekte liv sliter med nøyaktig de samme problemene som den outsideren som sitter i hjørnet sitt på en stol. Og det er helt greit, for vi er ikke mer enn mennesker, og en gang i blant trenger vi en klem av en som var en fremmed for deg ved begynnelsen av dagen.

Du vet, ikke alle bilder er like skarpe...