Mønstre.

Mønstre, ritualer, vaner, trekk... kall det hva du vil, vi har de alle sammen. Faste mønstre vi følger bevisst og ubevisst gjennom dagen, uten å tenke så mye over det. Bare ta det å stå opp som et eksempel. De fleste har en alarm som vekker dem, men etter en stund så våkner du av deg selv til det gitte tidspunktet (liker vi å late som, selvsagt). Eller å ta på sko. Uten å tenke over det begynner jeg alltid med å ta på den høyre skoen, og så den venstre. Jeg gjør mye mer "til høyre" enn venstre. Jeg skriver med høyre hånd, skrur til høyre i voltserier, kaster med høyre og så videre. Uten å tenke over det, så har det blitt en vane.

Hvordan vi er, identitet, personlighet, stil og utseende glir etterhvert også inn i en sirkel av vaner. Det er kanskje en favorittbukse du har som du bruker en periode, så går du plutselig lei, og legger den bakerst i klesskapet. Den ene dagen gjelder et spesielt band, men så går du lei og bytter. Hadde vi kunne gjort sånn med vaner vi er misfornøyde med, bare legge de på hylla, så hadde livet vært jævlig enkelt. Men det er det altså ikke, siden det er vanene, mønstrene og ritualene som utgjør hverdagens struktur. Jeg er veldig sikker på at hvis man blir utsatt for en helt ny situasjon, ulikt alt annet man har opplevd, så vil man sannsynligvis bli satt ut og ikke vite hva man skal gjøre.
Men på en annen side, kan hverdagen bli veldig kjedelig hvis den ikke endres. Bare det å dra på senteret (eller et annet sted å leke fjortis, høhø..) med venner for å gjøre noe annet enn det vanlige, gjør uka litt annerledes.

Dagens innlegg var mye bedre originalt sett, for det ga litt mer mening. Men det fucka internettet bestemte seg for å være i mot meg, og sletta hele greia. Og lat som jeg er, gadd jeg ikke å skrive det på nytt igjen. Yeah, kill me.