Dagen er min.

Forventningene var skyhøye, det kriblet i magen og latteren var ofte å høres. Vi løp rundt som noen gærninger og hylte som det som verre er. Jeg har brukt dagen på å være på Tusenfryd, sammen med en lillesøster, en far, en onkel, og to søskenbarn. Kort fortalt var det en kjempekul dag, det er lenge siden jeg har hatt det så gøy, så lenge. Adrenalinet pumpet og hjertet banket. Jeg elsker adrenalinkick. Virkelig. Den miksete følelsen når du på den ene siden forestiller deg scener hvor du ligger grotesk tilberedt på bakken med attraksjoner knust over deg og du på den andre gleder deg til å finne ut hvordan attraksjonen er, er så deilig ekkelt. Resten av barna og jeg løp som sagt rundt som noen gærninger, og jeg var nok den verste. Vi prøvde ut nesten hele Tusenfryd, opptil flere ganger. Det var i hvertfall ekstremt gøy å være der sammen med folk fra den beste slekta.

Kusinen, fetteren og onkelen var her også i går, da hadde vi det også dødsgøy. Vi hoppet på trampolina, lekte i barnehagen, og tok massemasse bilder. Det gjorde vi på Tusenfryd også, forresten. Nå er jeg helt utslitt etter disse to dagene. Jeg ser nesten ikke skjermen, hvertfall ikke hva jeg skriver. Ikke hjelper hodet mitt noe heller. Og ikke det at jeg er stuptrøtt.

Når vi kom hjem, var vi rimelig slitne.