En selvtenkende zoo for dinosaurer.

Golden League ble sendt fra Paris og blikket skiftet frenetisk fra blogg, face og youtube til TV. Hjertet banket og pulsen økte i spenning, selv om det ikke var jeg som konkurrerte. Det er interessant å se hvordan de psyker seg opp før de presterer, hvor konsentrerte de er om hva de skal gjøre, og hvordan de tvinger seg selv til å oppnå eller nærme seg de målene de har satt seg. Det er gøy å se at stjernene i verdensklasse blir like skuffa som oss andre når ting ikke går som planlagt, og hvor glade de blir når ting klaffer. Tilbake fra idrettsverdenen og inn i min egen - skjebnen hadde ingen lunefulle eventyr på lager for meg i dag. For å få dagen til å gå, gikk jeg ut og fotograferte verden og leste. Jeg lå på trampolina og loket rundt, mens jeg hørte på morsomme historier om skating på kjøpesentre og bailing på fortau. Jeg så på mannen med gravemaskinen som har ødelagt hagen vår, og delte mammas bekymring om hvorvidt hagen vår kom til å se ut som en zoo for sinte dinosaurer eller om den kom til å bli OK. Den blir faktisk OK. Mannen skal lage en ny oppgang, for den vi hadde holdt på å falle sammen eller noe sånt, tror jeg. Jeg synes i hvertfall den var veldig fin før, og heldigvis ser det ut til at mannen ikke skal forandre så altfor mye på den.




Dette bildet vurderte jeg å skrive et dypt innlegg om - men jeg orker ikke akkurat nå. Bruk 3 minutter og tenk selv. Finn ut hva drømmer betyr for deg, ordet i seg selv og meningen bak bildet. Så, hvis du kommenterer under, så kan vi late som om jeg har flere lesere enn jeg har. Hvem vet, kanskje jeg skriver mine egne meninger om det en dag allikevel?