Stuck in the middle of nowhere.

Da var jeg tilbake fra stavuke på Moelv. Et veldig lite sted, med veldig lite ting. Nittedal blir nesten stort i forhold. Men et meget bra idrettsannlegg, det skal de ha. De siste fem dagene har jeg bodd i en idrettshall laget av limtre, sammen med ungdommer fra hele landet. Jeg har bodd i en liten boble sammen med fremmede ungdommer jeg aldri hadde sett før i hele mitt liv, og det føles som om jeg har kjent dem i flere år. Hovedsakelig har jeg lært mye nytt i stavteknikk, og jeg har perset med 10 centimeter. Nei, jeg klarte ikke 2.50, veldig irriterende. Men det var close, tror jeg. Første dagen var max hating over å bli etterlatt i en hall på et sted jeg ikke en gang vet hvor ligger på kartet. Men det løste seg så fort jeg fant ut at menneskene rundt meg ikke bet hvis jeg prøvde å være litt sosial. Jeg fant ut at menneskene rundt meg var ekstremt kule folk, noe av det kuleste kaliberet friidrettsutøvere jeg har møtt noen gang. Stavmiljøet i Norge er ikke så stort, så det kom folk helt fra Hammerfest og Kristiansand. Eller noe. Ikke bare lærte jeg mye om stavteknikk, jeg lærte også mye om hvordan man masserer, musikk, pokémon, drilling og rockeringer. Jeg erfarte hvor hyper det er mulig å bli av en liten slurk av diverse koffeininnholdige drikker, hvor hardt jeg slår i søvne og hvor ekstremt mye dumt det er mulig å finne på klokken veldig-sent-på-natten. Lyset skulle vel egentlig slukkes klokken 23, men den snille gamle mannen lot oss være oppe klokken 2 a.m og utover for å turne. Setter man et springbrett foran stavmattene, så vips! har man et jækli bra utgangspunkt for turning. Syke drittungene som ikke har turnet noe spesielt mer enn et år og under det gjorde doble saltoer og diverse annet som viser hvilke nivå man ligger på. Syke, syke, folk.. Jeg har badet i Mjøsa, noe ufrivillig. Men hvis nordlendinger først har bestemt seg for at man skal uti, så ender man uti, om man så drar med seg nordlendingene uti også. Jeg har sovet på forskjellige plasser nesten hver dag, den ene dagen oppe hos E, den andre dagen midt på banen med M og M, og på stavmattene. Samt masse andre rare steder. Hele oppholdet var vel en mix av useriøst bullshit sammen med folket, og småseriøs trening med de samme folkene. Vi erfarte at forklaringer blir tusen ganger bedre hvis man legger til lydeffekter, så når uka var omme, snakket alle sammen med tillegg av wosh, bom, piiiiew, bam! and so on. Kort sammendrag av uka: altfor lite søvn, mye trening, mye latter, nye venner, og ikke minst: ekstremt mange morsomme minner.

Det var noe av det fornuftige vi gjorde.

Og dette var av det litt mindre fornuftige...

Trøtte sjeler, ja.