Igjen hadde jeg ikke anledning til å blogge, så jeg forteller om gårsdagens begivenheter i dag.
Tja, vanlig mandag, vanlig skole, vanlig alt. Bortsett fra siste time, når en filosof-dame plutselig braste inn i mattetimen vår. Hun stilte spørsmål. "Hvorfor er vi til?", "Hva er meningen med livet?" and stuff like that. For hvert spørsmål man besvarte kom hun med et "Hvorfor mener du det?"-spørsmål som up-backing til det første. For å være ærlig, jeg følte meg dum i forhold til henne. Seriøst, skikkelig dum. Det var litt ekkelt. Det var en veldig interessant time, med mange gode, og ikke fullt så gode argumenter og tanker. Det var morsomt, selv om jeg følte meg dum. Jeg liker filosofer. Det er morsomt å tenke, selv om risikoen å bli gal er til stede. Som om verden ikke er gal nok fra før av... Hahaha.
Og så var det stavtrening i en annen klubb etterpå. Jeg var kjempenervøs, for jeg hadde aldri sett noen av folkene før. Det var shitskummelt, massemassemasse fremmede folk. Men så fort vi begynte med treninga var det greit, for da var det andre ting å konse på. Men det var kjempeübermegagøy, masse nytt å lære! :D
Og i dag har det vært skole (igjen). Det har nå snødd SINNSYKT MYE, og gjett hvem som ble nesten-dynket flere ganger? Haha, ikke jeg, ikke i det hele tatt. Men det var flere som ble dynket skikkelig, litt morsomt å se på. Selv om jeg ikke tror det var så morsomt for vedkommende som ble dynket, da. I dag tok vi en kjapp middag på McDonalds, siden ingen i familien hadde særlig lyst på ordentlig middag. Junk-food er OK en gang i blant, men jeg blir litt kvalm av det etterpå.
Og nå sitter man her, på MSN og glor på TV samtidig. CSI er morsom underholdning, vett. :D
Jeg så også på når Obama ble president i sta. Det var skikkelig kult. Jeg liker han. Jeg har ikke fulgt helt med på valgkampen og slikt, men han er sinnsykt flink til å snakke for seg og å få andre til å høre etter. Han har jo et utrolig ansvar som president av USA, han styrer jo hele verden på en måte. Lykke til, eller noe slikt, i hvertfall.
Over til filosofien igjen: Arne Næss er gravlagt. 96 år gammel, filosof, bokser, fjellklatrer og masse annet rart. Fy søren, den mannen var spesiell. Positivt spesiell, jeg likte den mannen sinnsykt godt. Nei, jeg har aldri møtt han, noe jeg gjerne skulle ha gjort. Jeg har likt han så lenge jeg kan huske, og jeg digger han ennå. Alltid vært sånn. Han hadde noen sinnsykt gode argumenter og poenger, og han virket kjempehyggelig. Det hadde vært morsomt å få snakke med han i én time, bare. Jeg likte han i hvertfall utrolig godt, og hedrer hans minne, heter det vel?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar