Beklagelig nedtrapping.

Jeg er stressa og urolig for tiden. Jeg kommer til å bli veldig mye mer stressa og kjenner stresset øke bare ved tanken på det. Jeg var spesielt småstressa i dag, vi kjøpte inn bøker og forhåpentligvis alt jeg trenger til skolen. Nå har jeg 6 binders, 7 kladdebøker, 3 notebooks, spesialbøker og utstyr til geometri og skriving, hundrevis av penner, markers, highlighters og drøssevis av andre helt sikkert unødvendige duppeditter jeg sannsynligvis ikke trenger. Jeg ble overrasket over hvor ekstremt mye som måtte sankes inn, og enda mer overraska når jeg fikk vite at dette var normalt, og det fantes folk som kjøpte minst det dobbelte av hva jeg hadde skaffet. What the..? Wery well, hvis det er sånn de vil ha det, så er det sånn de skal få det. Stakk innom en bokhandel for å anskaffe de siste bøkene jeg trenger, og mens damen bak kassaapparatet forsvant for å finne alle bøkene min far ramset opp, snek jeg meg bort mellom hyllene og rotet meg bort i bøkenes verden. Jeg fant en hel avdeling med bøker som bare skrek etter å bli lest. Jeg skal definitivt dit igjen, og komme ut igjen med så mange bøker at jeg nesten kan lese 24/7 resten av året. Jeg tror nok ikke det blir tid til å så veldig mye fritid fremover. Who am I kidding, jeg kommer ikke til å ha tid til noe som helst i det hele tatt. Med i regninga er at jeg ikke kommer til å ha tid til å nerde på PCen, da heller ikke oppdatere dere der hjemme om statusen her like ofte som dere og jeg ønsker. Ei heller kommer jeg til å ha tid til å blogge like ofte som før, mest sannsynlig. Men allikevel, jeg skal vel få tvunget inn et og annet, håper jeg. Nå venter en ny verden, ny hverdag, ny struktur. På tide å legge ting som de er på hylla og finne frem amerikanske presidenter, miles og fahrenheit, cheerleadere og footballplayers og være klar til en omveltende periode hvor alt kommer til å bli forandret og anderledes. Godt å vite at jeg vil komme tilbake til Li og slik jeg kjenner ting om et år, uansett hvor mange F jeg skulle være flink å få. Jeg gleder meg - no doubt - selv om jeg aldri har vært mer nervøs, urolig, stressa, mer livredd i hele mitt liv.