Total failure.

Jeg har denne følelsen. Ikke en klump i magen, en stein i brystkassa eller lignende, den henger liksom over hele tilværelsen. Er usynlig, men følger etter allikevel. Litt som en dårlig lukt, på en måte. Den er der, men man ser den ikke, og kan ikke fjerne den. Skjule, men ikke fjerne. Tyngende, prøver å dra meg bakover eller nedover. Føler jeg har svikta noen. Føler jeg har svikta noe. Veit det, bare. Noe fremover i tia, noen akkurat nå. Veit at ting ikke blir de samme, men sånn er det jo med alt? Føler at hvis jeg ikke får ut fingern, så blir det messed up - bigtime. Ser meg i speilet, og veit at den som har faila mest her er den som stirrer tilbake på meg. Veit at den jeg har faila mest er den samme personen. Veit at alt jeg har jobba for de siste ukene og månedene holder på å skeie helt ut - hvis jeg ikke skjerper meg. Men hvordan skjerpe seg, hvis man ikke veit hvor man skal begynne?