Is there any other questions?

Jeg har vært på den nye skolen min. Jeg har sett de altfor mange freshmen som er i kullet mitt og fyller opp gangene. Jeg har sett hvordan det amerikanske skolesystemet generelt er bygd opp, med timer, lærere og elever. Og skjønner jeg noe av det? Ikke en døyt. Ennå. Jeg har møtt lærerne mine. Flinke, effektive, seriøse. Ikke noe tull her i gården. Punktlighet og prestasjoner er høyt aktet. Har du prøvd og feilet er det OK, er det bare fordi du ikke har giddet er du ute. Du som synes geitebukker, burugler og pingviner er strenge kan multiplisere med hundre, så begynner du å nærme deg hvordan disse lærerne er. Men jeg liker det, det virker som om systemet passer meg. Lærerne virker rettferdige og vil oppriktig lære oss noe, og ikke minst: de har peiling på hva de snakker om.
Jeg liker det, selv om de neste to ukene kommer til å bli et pur helvete, jeg fikk med meg en fjerdedel av informasjonen som ble gitt, og hele situasjonen med forvirrende ganger, klasserom og mange mennesker var til å grine av. Det er overveldende, for å være ærlig. Jeg føler meg som en inkompetent idiot der jeg går rundt og surrer. Men systemet er faktisk veldig enkelt og oversiktlig så fort man finner ut av det, og det finnes alltids en eller annen som er mer enn villig til å hjelpe en bortkommen sjel på rett vei mellom timene (så lenge man unngår seniorene som tydeligvis synes det er underholdende å si at man skal ta til venstre ved bassenget i tredje etasje, når det hverken er basseng eller en tredje etasje på skolen).
Filosofien min holdt på å bryte sammen et par øyeblikk mens jeg sto der og så på de nye klassekameratene som var nye ansikter til hver eneste time. Der og da hadde jeg mest lyst til å sette meg på første fly hjem igjen, og jeg var ikke helt alene om den tanken da jeg så rundt meg. Men allikevel, ting er overraskende ukomplisert og greit, selv om det virker så til de grader håpløst. Som alt annet i verden, ting virker så mye verre enn hva de egentlig er. Mamma møtte på friidrettstreneren her, og det virket som om han var positivt innstilt til å få ei jente til på laget. Muligens en langdistanseløper, lurte han på, men den er jeg ikke helt overbevist om ennå. Men på en annen side, hvem vet, kanskje det er mulig å forbedre kondisen min også?

Så nei, det finnes for øyeblikket ikke flere spørsmål, og jeg skal komme meg gjennom dette - det finnes nemlig ikke noe annet alternativ.