Superman can't walk.

Jeg har aldri vært så utslitt av skole og generell hverdag som jeg er nå. Denne uka har tatt på. Jeg tror ikke jeg noengang har jobbet så hardt for å fikse lekser. I går satt jeg rundt 8 timer med skolerelaterte ting. 16 timer hvis du regner med tiden på skolen. Tiden kunne vært halvert hadde jeg ikke måtte oversette alt fra engelsk til norsk og så fra norsk til engelsk. Fransken er nesten enda mer tidkrevende: Først fra fransk til engelsk, så til norsk og til slutt samme prosedyre igjen, bare motsatt (heldig for meg at jeg hadde nesten samme pensum i fjor og har et godt språkøre, da). Men jeg liker det, virkelig. Overraskende? Ikke egentlig. Det er en utfordring, og jeg liker utfordringer. Uansett hvor frustrert jeg er og hvor mange tårer som truer med å trille der jeg sitter med geometrien, så er det fremdeles en del av meg som er fast bestemt på å skjønne hva i alle dager oppgaven går ut på - og løse den korrekt. Om det så betyr at jeg skal måtte lære meg videregåendepensum i algebra viderekommen, så er det jaggu meg nøyaktig det jeg skal gjøre for å fikse det her også. Med mindre læreren sier noe annet. I dag har jeg også stort sett sittet med lekser og slitt meg gjennom både logikk, semantikk og geometri. Slitt, ikke hatet max. Endte opp med at mamma overfalt meg og tok hele familien ut og spiste. "Vanlige unger må man jage for at de skal gjøre leksene, men deg må man jo bremse så du ikke arbeider deg ihjel." Mamma vet å uttrykke meningene sine. Innerst inne tror jeg hun er veldig fornøyd med å ha ting slik de er, og å ikke måtte jage meg rundt som et vilt dyr mer enn nødvendig (blir alltids litt jakt når det nærmer seg leggetid, men hallo, det er helg). Positivt er at jeg kan gå ut med så mange F jeg klarer å skaffe meg, uten at det skader meg på noen akademisk måte. På den andre siden har jeg stoltheten min, så ja, selvfølgelig skal jeg jobbe rumpa av meg og gjøre det beste ut av det. Men ingenting teller før neste år, og etter det her kommer sannsynligvis 10. til å være barnemat.
Nå skal jeg sove, ikke stå opp før jeg våkner av meg selv og så sove litt til - bare fordi jeg kan.
God natt.