Rain, rain, rain...

Jeg liker regn. Når det bøtter ned. Når det regner så mye at man blir gjennomvåt på under 10 sekunder og det drypper fra klær og hår når man endelig kommer under tak. Når man må le av hvordan de rundt deg ser ut som halvdruknede katter, vel vitende om at du selv ser likedan ut. Når regnet er så varmt at det bare er deilig når dråpene treffer huden, for dråpene er så store at de legger seg mykt på huden i stedet for å kjennes ut som stikkende iskuler. Når veien du løper barbeint på har et ekstra lag med vann som rekker til over anklene og spruter opp på deg og de som løper ved siden av deg. Jeg liker lyden av regn, hvordan det trommer på taket og lager myke plopp når det treffer bakken. Det er koselig å gå under en paraply og høre på smellene når regndråpene treffer paraplyen - uten at du blir våt selv, og praten går liksom livligere. Spesielt liker jeg det når det er kveld og varmt i lufta, så man ikke fryser. Når det en og annen gang flerrer et lyn over himmelen og lyser opp hele verden for de ubekymrede sjelene hvis eneste bekymring i det øyeblikket er hvor våte de kommer til å være senere, mens de løper bortover asfalten og spruter opp vann for hvert steg.

Man trenger slike dager en gang i blant. Dager når man ikke trenger å tenke, og bare være et barn. Dager man bare kan løpe i regnet og fryde seg over hvor bekymringsløs verden er i det øyeblikket.