Skjerpings.

Om noen timer er det første skoledag for diverse vikinger i nord. HAHA, jeg begynner om en uke, og ja, jeg nyter det til de grader. Men allikevel, jeg nesten savner Li og folka der. Skolen har jo blitt så fin, har den ikke? Uansett, jeg skal på Open House eller hva det nå ble kalt på skolen når-det-nå-var, så får vi se om jeg klarer å rote meg bort allerede da. Vi gleder oss, folkens! Jeg både gruer og gleder meg til skolestart, og jeg hater å si det for jeg er så lei av å lese alle blogginnleggene hvor det står "jeg gruer meg sånn til skolestart, jeg gruer meg til å faktisk måtte arbeide, jeg gruer meg til sommeren tar slutt og jeg må pugge franske verb og matematiske regler". Skjerp dere, ta to sekunder og tenk på stakkarene i verden som vil gå på skole, men ikke kan. Tommel opp for positivitet, selv når det kommer til den kjipe, men livsviktige tingen, kalt utdanning. Jeg må nesten rette meg selv her: Jeg gruer meg ikke, jeg er vel nærmere pissredd. Ny skole, nye lærere, nye folk og verst av alt - nytt språk. Men på en annen side må jeg bare hate meg gjennom det uansett, så det er ikke noe vits i å grue seg. Da kan jeg heller bruke krefter på å glede meg til alt det nye og ukjente, og alle menneskene jeg kommer til å bli kjent med. Det er i hvertfall min filosofi for øyeblikket, så får vi se om den holder når jeg skal inn i løvens hule for første gang.

Jeg har skrivesperre akkurat nå, så derfor slenger jeg med bilder av meg selv du kan le av, som et lite plaster på såret.

(Intern til F forresten.)

Og nei, det er ikke helt normalt å sitte med USBkabler på hodet for meg heller.
Men les her, så gir det kanskje litt mer mening.

Og ja, jeg har det bra. :)