Såre bein, såre kort.

Etter å ha diskutert alt fra edderkopper og verdensovertagning til South Park til laaangt på natt (nærmere bestemt til 8 tiden a.m hjemme i Norge), ble jeg vekket relativt tidlig. Jeg fant enda en grunn til å ha grotten sin i tredje etasje - det er et effektivt vekkemiddel når man snubler ned trappa og inn i veggen. Ja, jeg presterte faktisk å tryne. Men uansett, jeg ble dratt opp av den myke og deilige senga til fordel for flere timer med trasking rundt på et alt for stort kjøpesenter hvor det ble kjøpt alt for mye. Personlig har jeg lite i mot det, siden det ikke er mitt kort som blir trukket annenhvert minutt. Det ble både shortser, topper, etc etc etc. Og en Volcom-sekk til skolen, for jeg orker nok ikke gå rundt og drasse på veska jeg fikk i går. Jauda, folkens, er man fjorten så er man fjorten. Nei, seriøst, jeg er fornøyd med innkjøpene faktisk. Selv om det var veldig deilig å kaste av seg de forhatte flippflopp'ene (jeg hater å gå i annet enn sko som sitter (halv)skikkelig på beina, men stinkende odører av tåfis er liksom ikke fullt så sjarmerende) og kaste fra seg resten av eiendelene på solsenga før jeg hoppet i bassenget. Veldig deilig å flyte rundt som en gakkgakk og la de såre beina få hvile inntill det daglige regnskyllet satte i gang, og vi måtte søke ly i leiligheten til en kompis av mamma og pappa, før vi druknet. Der satt vi (les: jeg) og nørdet pcen, spiste alt for mye, og snakket om bøker og musikk. Jeg har bestemt meg for at jeg har virkelig lyst til å gå på Metallica-konserten som er om noen måneder bare for å ha gjort det, selv om jeg trolig må dra med meg oldisene. Men det hadde jeg måtte gjøre uansett, for ikke søren om foreldrene hadde latt sin fjorten-og-et-halvt år gamle datter dra på konsert alene i USA. Snart kommer jeg til å være den kultiverte bærta, så mye kultur- og musikk-greier som foregår her. Hahaha, tror jeg også.