Minutter.

Noen gang tenkt på hvor mye som skjer konstant? Noen gang tenkt på hvor mye annet som skjer utenfor din lille boble? Det har jeg gjort, og det slår meg at i disse minuttene jeg prøver å skrive et blogginnlegg sover vennene mine og lader opp til sin andre skoledag i 9. klasse. Noen av dem gruer seg helt sikkert, og et annet sted i verden sliter ei jente seg gjennom minuttene mens varmen fra solen steker henne. Hun har en eneste tanke i hodet: å overleve. Nedi gata hvor jenta sitter og leter etter skygge, dør en gammel mann. På det lokale sykehuset blir den gamles oldebarn født. Tanten til dette nye mennesket befinner seg på et annet kontinent og er i kveld en bekymret mor som står ved vinduet og venter på en sønn som enda ikke har kommet hjem fra fest. Den samme gutten skråler og flirer sammen med kameratene i leiligheten 20 minutter unna, og har helt glemt tiden. Guttens kjæreste ligger hjemme i sengen sin og gråter fordi hun har blitt dumpa, og noen av venninnene hennes er bortgjemt i et smug og prøver stoff for første gang. En i vennegjengen nekter å prøve og forsvinner fort fra åstedet, en del erfaringer rikere. Storebroren hennes som har flyttet hjemmefra, sitter i dette øyeblikk på bussen til jobb og lurer på hva lillesøsteren driver med. Kompisen hans ligger våken på den andre siden av kloden og får ikke sove, så han sender en tekstmelding til en random person bare for å se om han er alene om å være våken i verden. Men selv om han ikke skulle få svar, så er han ikke alene.
Hva har egentlig alle mennesker i verden til felles? Én ting er at vi på en eller annen bisarr måte er vi sveiset sammen, med usynlige bånd vi ikke tenker over, men som eksisterer. Vi puster i den samme lufta, lever på den samme jorda - og allikevel er minuttene i livene våres så forskjellige.