Anaerob-et-eller-annet.

Det gikk betydelig mye bedre i dag enn i går, føler jeg. Kanskje fordi jeg var mer klar til å konkurrere i dag, don't really know. Været var ikke helt på vår side, jeg hadde mitt første stevne hvor det regnet. "Det viser hvor fersk du er," lo treneren. Noe sant er det vel i det... Uansett, så løp jeg 200 meter og kastet spyd. Perset med et halvt sekund på 200 meter, forbedring fra stevnet for en uke siden, uten flere løp etter det. Enda er det starten som svikter meg, og anaerob trening har jeg visst for lite av. Høres fælt ut, sant? Jeg må lære å tvinge meg til å løpe fortere, selv når kroppen er tom for oksygen. Terping, terping, terping.
Ellers ødelegger fremdeles ryggen, som den har gjort det siste halvåret. Eneste positive er at jeg vet når jeg gjør ting riktig: Det gjør nemlig insanly vondt. Leter man lenge nok, finner man alltid noe positivt, you know. Som at hvis jeg ikke skulle finne noen friidrettsgrupper eller lignende når jeg flytter, så kan jeg i hvertfall trene sprint i ett år selv. Og noe må det jo komme ut av det..?

As nature wanted me to be. Klokken 11.00 pm i går.

All Time Low er virkelig et band du burde sjekke ut. :)