Frihet.

Ryddedag på skolen betyr å finne ut hvor mye bullshit du har kladdet ned på bokbind og kladdebøker, samt andres lignende eiendeler. Det betyr å endelig innse at skoleåret er slutt om under 24 timer og ordet frihets betydning begynner å titte frem hvor enn du ser. I tomme bokskap, tomme hyller, forventningsfulle ansiktsuttrykk blant elever og mer slitne uttrykk blant lærere. Det betyr at alt du lærte i løpet av skoleåret skal lagres i ditt eget hode, mens bøkene dine går videre til neste kull, og det eneste beviset på at du har vært en del av undervisningen er navnet du har skrevet på første side i boka. Det betyr å flytte bøkene som har vært din Bibel det siste året til nye klasserom, for aldri å se dem igjen. Det er litt deilig, er det ikke? Å kunne pakke bort alt sammen for å aldri være der igjen. Men allikevel, så er det litt skummelt å stue bort alt det kjente og trygge, og måtte kaste seg uti noe helt nytt og fremmed. Skummelt, men også veldig, veldig... Jeg vet ikke, egentlig. Er det ikke det alt handler om, å alltid møte noe nytt og fremmed, men huske det som var?

Siste gang 8. klassebøker skal ligge på pulten min. Noen gang.