Verden er stygg i dag.

Bare det at det regner og jeg fryser setter meg i dårligere humør enn vanlig. Teite bussjåfører som mener at skoleelever ikke har plass på bussen hans, mens damer har det, ødelegger også. Fair enough at eldre damer har mer rett til å få plass på bussen enn hva friske og raske tenåringer har, men det frista jævlig lite å gå hjem i regnvær uansett. Spesielt da jeg allerede var gjennomvåt. Takk Gud for at privatsjåføren (les: Pappa) hadde tid til å hente meg, hvis ikke hadde jeg vel begynt å grine allerede før klokken ble midt på dagen. En dag igjen til ferie, en dag igjen til det er et helt år til jeg skal se igjen skolen. Sannsynligvis ett helt fuckings år til jeg får se igjen en av de kuleste personene jeg har æren av å bli kjent med, siden det tydeligvis var sånn skjebnen ville det skulle være. Jeg får litt lyst til å legge meg ned og grine igjen. Ikke helt etter planen, og bare 5 minutter hadde vært nok. Fuckings 5 minutter, hadde det vært så insanly vanskelig å få til..? Å legge seg ned og grine var overveldende fristende, ja.
Beklager hvis blogginnleggene virker korte, kjedelige, down, kjipe, negative, tomme eller what so ever du måtte føle for å legge til av adjektiver, men det er også sånn jeg føler meg.