Har du sett den fine plassen min?

Rett innenfor døra, foran vasken og under den papirdingsen. Og på første rad. Egentlig er jeg veldig glad i den plassen, spesielt siden jeg har den fine veggen å lene meg på i de lengre timene. Kremt, det gjør jeg jo selvfølgelig ikke, for det er jo egentlig ikke lov. En sjelden gang virker det som om læreren ikke legger merke til meg der jeg sitter klemt inn under alle disse greiene som virkelig er nødvendig i et klasserom, hvilket er til min fordel. Positivt med plassen min er også at jeg har kontroll på alt som skjer både inni og utenfor klasserommet, og alltid kommer først ut når det ringer siste gang. Sosial blir jeg også, for alle skal slå av en prat hver gang de forviller seg til feil klasserom eller skal hente bøker.



En annen positiv ting er de rare dyrene som lever under pulten min, imaginære og mer eller mindre virkelige. I dag fikk jeg besøk av et morsomt dyr som hadde vil-ikke-arbeide-i-arbeidstimen-sykdommen, og som trengte kjærlighet. Dyret syntes også at jeg hadde behagelige bein, til min store overraskelse...

Det har sikkert ingenting med min plassering i klasserommet å gjøre, men jeg får klemmer av søte mennesker, som er hyggelig.


Og til sist: Klarer du å gjette hvilke skap som er mitt, så er du flink.