Jeg hører deg, jeg bare gidder ikke reagere.

Mange samtaler er uhyre interessante. Andre er mindre interessante. Noen er rett og slett "don't care". Fordelen med alle disse kategoriserte samtalene er at du lærer noe nytt uansett. Men så er det de samtalene du har hatt før, de samme ordene om og om igjen, som om det er en fil som spilles frem og tilbake. Alt kommer i samme rekkefølge, til punkt og prikke. Som regel om ting som ikke gavner deg. Ting som ikke gavner deg her og nå, men som sikkert kommer til å gjøre det i fremtiden. Man hører det, og nikker enig og mhm'er på de riktige tidspunktene, men man reagerer egentlig ikke. Man vet hva som kommer, og lar det være med det. Det er da skjebnens ironi spiller deg et puss: Kanskje det ikke var så dumt å høre etter, kanskje det ikke var så dumt å ta til seg alt som ble sagt.

Dette har dagen min gått til. Chilling i hengekøya, med bråkemusikken på full guffe, til underholdning for hele nabolaget. Jeg greide nesten å sovne der jeg lå. Lat som jeg har vært de siste dagene sparket jeg meg selv bak, og endte opp med en 1 1/2 times tur med bikkja. Note to herself: Ikke gå barfot på lengre turer. Veldig dumt.


Men hittil er me, myself and I enig: Sommerferien 2009 har hittil overgått alle forventninger.