Gasparilla.

Den største parade-og-festival sammenkomsten gikk av stabelen denne helgen. Hele Bayshore var sperret av, og de mange tusen bilene som kjører der daglig var erstattet av mange tusen mennesker. Masse ståk, samtaler og moro, mange barn og mange voksne. Nærmere en menneskelig mur tror jeg det er vanskelig å komme. Åpningen av festivalen sto SOCOM for, og fallskjermhopp, amerikansk flagg og røykbokser er vel egentlig en bra start. Jeg har stått på første rad sammen med min søster og hennes venninne og hylt til alle kjentfolk jeg fikk øye på som deltok i paraden, og jeg har fått et ukjent antall fargerike plastikksmykker i hodet. På slutten av dagen hadde jeg en pen samling av smykker, hvorvidt det er en indikasjon på popularitet blant noe skumle smågutter, søte småjenter, litt eldre gutter eller hyggelige voksne, vet jeg ikke helt. Kanskje det bare er jeg som er noe inn i granskauen flink til å ta imot når folk kaster på meg. Ja, på meg, ikke til meg. Men amerikanere kan lage liv, det skal de ha.

Tryouts for friidretten i morgen, gjett hvem som gruer seg a? Ærlig talt, kommer jeg ikke med på laget, så vet jeg ikke hva jeg gjør. Lett trening og tøying i dag, forhåpentligvis en liten flying start til i morgen. Herregud, jeg gruer meg. Men livet er chill, tar livet som're faller sæ, 'aight?