Identitet.

Jeg har det med å dømme folk etter førsteinntrykket. Jeg vil si jeg er åpen mot andre medmennesker og lar dem få en sjanse før jeg gjør meg en mening om vedkommende. På lik linje som jeg tar til meg positive ord tar jeg til meg negative ord, selv om jeg ikke tror på baksnakking, sladder og ditt og datt - ord som er sagt for å såre, ødelegge, eller bare rett og slett sagt for å lage faenskap. Jeg ser virkelig ikke helt greia med det, og det eneste folk oppnår med å baksnakke andre når jeg er i nærheten, er at jeg liker baksnakkeren eller drittslengeren et par hakk mindre. Å ty til slike metoder forteller meg heller mer om personen som snakker, enn om personen som blir snakket om. Jeg tar det stille til meg, som alt annet, men det er ikke på grunnlag av ord fra en annens munn jeg dømmer noen. Jeg analyserer personen selv, måten vedkommende snakker, står og går, hva vedkommende sier, mener og tenker. Det sies at de første sekundene etter at du har møtt en fremmed er de viktigste for å skape et godt førsteinntrykk. Hvilket, etter min erfaring, er helt sant.
Men førsteinntrykket og identiteten til en person kan variere veldig. Om du møter noen for første gang på skolen kan vedkommende oppføre seg veldig annerledes på ei idrettsbane, og møter du noen i din grandtantes 70-års jubileum kan vedkommende godt være helt motsatt hvis du møter h*n på nachspiel etter julebordet. Men det er allikevel samme personen du har møtt begge gangene, selv om inntrykket du har skapt er fullstendig motstridende med hva slags person du nå står ovenfor.
Ta denne bloggen som et eksempel - for mange er dette førsteinntrykket av meg. Man kan åpent lese om hva jeg velger å publisere, om det så er meninger, tanker, eller hva jeg styrer med generelt. Ut ifra dette kan man trekke visse konklusjoner om meg og min karakter, hva jeg står for, hvordan jeg tenker. Ut ifra denne bloggen; en hel bunch av HTML koder, et domene, kun en liten del av et nettsted, kan man lage et inntrykk og dømme meg. For mennesker som besøker bloggen min én gang og aldri klikker innom igjen, er bare ett innlegg grunnlaget for inntrykket vedkommende får av meg som person. Inntrykket vil variere i forhold til hva jeg har publisert akkurat den dagen: jeg kan bli kvalifisert som enda ei random fjortissjente med bilder av megmegmeg, ei veslevoksen jentunge med et hode eldre enn alderen, en premenstruell drittunge hvis har for mange hormoner ute og går, eller en wacky særing. Og alle inntrykkene er riktige, men også feilaktige. Hva ett innlegg viser er ikke mer enn én liten del av meg, hva denne bloggen viser er ikke mer enn én liten del av meg. Hvordan jeg oppfører meg, hva jeg sier og hva jeg gjør gjennom en dag er ikke mer enn én liten del av hvem jeg er, for det avhenger av hvilke personer jeg er sammen med. Tilbake til dette jubileumet og nachspielet - det er klart du oppfører deg annerledes i et formelt selskap enn hva du gjør når du er ute og har det gøy. Men allikevel er begge måter å oppføre seg på en del av hvem du er, og din identitet.