Så, hva skjer'a?

The White Stripes - Seven Nation Army.

Treneren sa jeg kommer med på laget, og det er trening hver dag etter skolen resten av uka, i morgen skal vi ta ut høydestativet og hekkene og se hvem som duger, og jeg er støl som bare det. Men fy søren, så deilig det er! Det kjennes ut som om jeg har stått opp fra de døde, som om jeg plutselig har blitt rosa blant evig blått, som om hele jeg har blitt rensket for all giddalaushet og pur vilje til å lage faenskap. Nå er bare greia å klare å holde igjen meg selv, så jeg ikke fortsetter denne for harde kickstarten og ødelegger noe. Hadde vært litt for kjipt om jeg hadde dratt på meg beinbetennelser og skader nå, he-he-he.
Jeg har funnet ut at jeg kommer til å savne og traske rundt i de stille, gule gangene med uendelige rekker med skap nedover når resten av elevene har dratt hjem. Jeg kommer til å savne solskinnet som skinner gjennom glassmaleriene i vinduene, og ekkoet av skrittene mine som fortsetter nedover gangen og rundt svingen. Jeg kommer til å savne og sitte på fortauet utenfor kirka på andre siden av veien foran skolen, og vente i varmen fra ettermiddagssola på mor eller far som plukker meg opp. Jeg tror jeg kommer til å savne mye med dette året, og det er bare 4 måneder igjen av skolen. Jøss, tida har gått fort.