Halvveis.

De siste seks til syv dagene har jeg hatt en pytonslange i hodet. Kveilet rundt skuldrene, oppover nakken, rundt bakhodet og tinningene har den ligget der og økt presset rundt hodet og kroppen etterhvert som dagene har gått. Den har den hatt en puls så kraftig at den har slått med en svimlende styrke gjennom hodet mitt ved hver eneste bevegelse. Bare den minste lyd har vært på grensen til å faktisk være smertefull, og selv det minste irritasjonsmoment har vært nok til å sette i gang en kjedereaksjon på nivå med atombomber. Noen kaller det hodepine grunnet stress, jeg foretrekker å kalle det en pytonslange med mange talenter.

Favorittjakka er fremdeles brukbar.

Eksamensuka for dette semesteret er ferdig. Det har egentlig ikke vært så ille, prøvene har som sagt vært overraskende enkle. Men jeg har allikevel tatt sjansen på at hodet mitt har vært mer eller mindre operativt det siste halve året, og at all kunnskapen jeg teoretisk skal kunne var den jeg viste på prøvene. Nå har jeg sett nok bobler å farge svarte og nok svaralternativ A, B, C eller D for en hel skolegang. Men helt ærlig, det har ikke vært så ille å begynne halv ti og slutte kvart på tolv noen dager, og begynne halv åtte og slutte halv ti andre dager. Det har ikke vært så ille å spise brunch med mamma på café og se på businessfolk i mørke dresser begynne dagen sin da halve dagen allerede er gått, ei heller å snakke nonsense i timesvis med bestejenta, nå da jeg endelig har vært nesten oppdatert på tidssonene.
Nå er det fire dagers "ferie" før neste semester begynner. Jeg er offisielt halvveis i dette året på High School.