Orker ikke, gidder ikke.. Men så gjør du det allikevel.

Opplevd det sånn før? At du egentlig har lyst til å kaste matteboka i veggen og hyle av dine lungers kraft fordi at å pugge til matteprøva er det som frister minst her i verden? Selvfølgelig, og vi vet alle hvor sinnssykt kjipt det er når man ikke orker, ikke gidder, ikke vil og strengt tatt ikke må øve til den teite prøva, men gjør det allikevel, fordi du da føler at du i det minste har gjort en innsats. Men så føles det litt godt etterpå, når frustrasjonen har lagt seg litt, fordi du i det minste har forberedt deg littegranne i hvertfall.
Mattetentamen i morgen, og ohyeah, vi gleder oss som små barn gleder seg til de skumle menneskene som på død og liv skal dikke og dulle med dem. Men jeg tar heller mattetentamen enn matteeksamen, som stakkars tiendeklassinger skal opp i etterhvert nå. Gud, jeg gruer meg til alt begynner å telle. Men uansett, så er det mattetentamen. Det overlever vi, til tross for at helt nye ting plutselig dukket opp. X'er og grafer og.. Ja, whatever. Men det var fjorårets tentamen, og jeg satser på at jeg ikke får det derre uforståelige tullet vi fikk som øvelsesoppgaver. Wish me good luck, people! <3